I dag har Samuel og mormor vært på juleverksted på skolen. Hva de har lagd ville de ikke si til oss, så det kan bli spennende. Men de hadde ihvertfall hatt det fint. Vi andre kom hjem til ferdig middag som de hadde stelt i stand. (Deilig for oss voksne, så takk skal dere ha.)


Mathias har vært med 4 og 5 åringene i barnehagen på adventsgudstjeneste i kirka. Spennende førjulstid på skole og i barnehage.


Legger ut noen bilder fra kano- og fisketur på Ålfjorden tidligere i høst.

9 dager igjen

Ny Karmøykirke

Bildene er tatt fra Vedavågen menighets egne hjemmesider.

Ikke hadde jeg trodd at vi skulle ha stoff fra Vea på bloggen vår. Men når ei helt ny kirke skal innvies, er det verdt å merke seg. Nabobygdingene i vest har lenge ønsket seg ei egen kirke. Fram til nå har Veabuen måtte dra til Åkra, men denne uka ble altså dørene åpnet i deres eget Gudshus. Vi ønsker lykke til og Guds velsignelse over den nye menigheten.

St. Lucia

De fleste av oss har en gang gått Lucia, sunget om natten som senker seg svart over stall og stue og hatt med oss nybakte lussekatter i ei korg og tente lys i hånda. Men hvem var egentlig denne Lucia som vi feirer hver 13. desember? Jeg hadde glemt hele historien. Jeg lette og fant og gjengir den her. (Klippet fra skoletorget )

I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der vannet sildrer langs veggene og lyset aldri trenger ned, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet i hver eneste én av dem og gjorde at de frøs enda mer. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød. Barna klynket sårt mens foreldrene fortvilet prøvde å trøste dem.

Men de kunne ikke gå opp i lyset, kunne ikke gå hjem og melke kua så de kunne få melk til sine små. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Nei, det var bedre å sitte i mørket, selv om de frøs og sultet. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem. Om hun bare ville komme i kveld óg!

Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten, og med det velsignede lyset som ga de kristne drømmer og håp.

Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Likevel risikerte hun livet sitt hver eneste kveld for å bringe mat og oppmuntring til dem som sultet og led. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg. Lucias far var død, og moren ville være sikker på at Lucia alltid skulle leve et liv i rikdom og bekvemmelighet.
Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? At man skulle ta vare på menneskene rundt seg og ikke tenke så mye på seg selv? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Isteden ville hun gi bort alt hun eide til de fattige! Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne.

Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Hva skal jeg med et stort hus, pene klær, tjenere og alt det der, om jeg vet at de fattige lider? Jeg kan bare tenke på dem! La moren min forstå det!»
Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Hun hadde ikke lenger vondt noe sted! Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann, og at det var meningen at Lucia skulle tjene dem som hadde det vondt. Hun skulle ikke gifte seg. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad!

Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. Han ble rasende. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen.

Kan du tenke deg hva som skjedde da? Jo, samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne, det var umulig å få henne med.

«Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia, flammene skadet henne ikke i det hele tatt! Da all veden var brent opp stod Lucia der helt uskadd.

Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Slik døde Lucia. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet, og alle dem som hørte om henne. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt, og hennes barmhjertighet og mot blir feiret hvert eneste år den 13. desember ennå idag.

Luciafeiring i Kamerun, 2005.

Gregor, Samuel, Mikael, Daniel og Einar (og noen tilskuere)

Enda mer kaker

I morgen står det julekaker på timeplanen i Johannes sin klasse. Her er et utvalg av oppskriftene:

Havremakroner
ca. 40 makroner
3 dl havregryn
1 dl hvetemel
1,5 dl sukker
1 ts bakepulver
1 ts kanel
1/4 ts nellik
150 g smeltet margarin
1 egg

Slik gjør du:
Bland det tørre i en bolle. Hell over smeltet margarin og pisket egg. Rør alt sammen. Bruk to teskjeer og sett deigen i topper på smurt plate. Beregn god plass, for makronene flyter ut under steking. Stek kakene 10-15 min. på 170 grader.

Sjakkruter
200 g smør
100 g sukker
3 ts vaniljesukker
4 ts kakao
300 g hvetemel

Slik gjør du:
Elt sammen sukker, smør og mel. Del deigen i to like store deler. Bland vaniljesukkeret inn i den ene delen og kakaoen i den andre. Trill deigen ut i fire pølser og legg dem sammen slik at de danner ruter. Kjøl ned og skjær opp i passe tykke skiver. Stekes som makronene.

Julebrød
600 g hvetemel
1 ts malt kardemomme
1,5 dl sukker
150 g meierismør
3,5 dl melk
1 pakke gjær
1 egg
200 g rosiner
evt. sukat

Slik gjør du:
Elt deigen sammen, la den heve og bak ut. La heve igjen, pensle med egg. Stekes ved 175 grader, ca. 30-40 min.

3 slag i boks

Nå har vi tre slag i boks. Takk for koselig besøk og livlig kakebakst.

17 dager igjen

Her på vestlandet regner det en hel del. Vi klager ikke mye på det her i huset, men har lurt litt på hva vi kan gjøre for å slippe å bli våte. Regntøy er en åpenbar løsning, paraply en annen.

Men hva er det smarteste vi kan gjøre dersom det begynner å regne etter at vi har gått ut av huset om morgenen, og vi skal hjem fra skolen uten å ha utstyret tilgjengelig? Det var Samuel som brakte spørsmålet på banen første gang. Spørsmålet var om han skulle løpe eller gå hjem fra skolen for å begrense fukten. For slike spørsmål holder det ikke med enkle svar.

Heldigvis er det noen som har forsket på problemstillingen. Konklusjonen er at for å holde seg tørrest mulig i sin ferd i regnværet, må man løpe lett foroverbøyd, så fort beina kan bære. Resten kan leses på meteorologisk institutt sine hjemmesider.